Fjerde desember – Liker Oslos Julekalender:
Vøienvolden gård er et av Oslos eldste gårdsanlegg. Bygningene ligger rundt et lukket gårdstun og er det mest komplette og best bevarte løkkeanlegg i Oslo. Gården ligger på en høyde med utsikt sørover med et nydelig hageanlegg som en fredelig oase i bydel Sagene. En skjult perle!
Christianias bymark
Gården var opprinnelig en løkkeeiendom på grunn som før 1629 hadde tilhørt gården Vøyen i Aker. Arealet var på ca. 117 mål, og løkken var en av de største på Christianias bymark.
Dette er en klassisk historie om hva som skjedde med byens verdifulle bymark med store jordområder som en gang spilte en viktig rolle i matforsyningen til Christiania. Det begynte med at i 1629 skjenket kong Christian IV borgerne en felles bymark langs Akerselvas vestside. Her kunne de dyrke mat og ha dyrehold. Dette var et godt tilskudd til matforsyningen for Christianias beboere etter bybrannen i Oslo i 1624. Kongen hadde nemlig bestemt at den nye byen skulle ligge under Akershus (dagens Kvadraturen) og han kalte denne nye byen Christiania etter seg selv. Mesteparten av denne bymarka skulle være felles beitemark, slik det hadde vært utenfor den gamle byen. All jord skulle eies av fellesskapet, samtidig som de enkelte bygårdene skulle få disponere hver sin løkke (et inngjerdet stykke land) der de kunne dyrke korn og grønnsaker.
Vøienvolden gård
Men slik gikk det ikke! Det ble fort etablert private løkker på disse fellesarealene, ofte fordi byens ledende menn skjenket hverandre gårdsparter av Bymarka for «utviste tjenester». Eiendommen Vøienvolden, som var en av de store løkkene, ble overdratt som eiendomsgrunn til den velstående og innflytelsesrike rådmann Johan Pettersen Bergmand i 1683. Han fikk den som belønning «for sær umage hand paa byens veigne haver haftt » i byens tjeneste. Det finnes ingen nærmere forklaring på hva slags «sær umage» som hadde gjort ham fortjent til å få denne store eiendommen!
I Bergmands tid ble det oppført fjøs og tre høyløer, men ikke våningshus. Han oppførte derimot to leievåninger og anla to fiskedammer. Etter flere forskjellige eiere kjøpte Kristiania kommune det meste av jorden her i 1898. Familien Udnæs som på denne tiden eide eiendommen beholdt tunet med våningshus og driftsbygninger, omgitt av en stor hage. I 1917 ble arkitekten Magnus Poulssons hyret inn og da ble gården bygget om både utvendig og innvendig.
På Vøienvoldens tun ligger hovedbygningen fra 1721, låven og drengstua fra 1700-tallet, potetkjelleren fra 1837, stabburet fra 1836, vognskjulet og dukkestuen fra 1917.
Låven er hele 38 meter lang og har en spesiell utforming. Her er det arker på låvetaket, og innkjørsel til tunet går gjennom en port i låven. Rundt bygningene er det et hageanlegg med gamle trær. Gården, med hovedbygning, bryggerhus, låve, stabbur, potetkjeller og smie, ble fredet i 1941.
Fortidsminneforeningen
I 1954 ble Vøienvolden gård testamentert som gave til Fortidsminneforeningen i Oslo/Akershus fra fabrikkeier Sverre Udnæs og hans kone Ingrid Udnæs. Med gaven fulgte en mengde møbler og innbo, og en kapital på kr. 75.000 til vedlikehold av gården. Givernes ønske var at eiendommen skulle være et «museum for østkanten». Etter en ny runde med restaureringer ble eiendommen åpnet for publikum i 1960.
Gården brukes nå til arrangementer, marked, kafé og lokaler for frivillige organisasjoner. Lokalene kan leies til møter, seminarer, selskaper og bryllup. Om sommeren er det plass til opptil 100 gjester. Første søndag i september arrangerer lokalavdelingen for Oslo og Akershus den årlige bygningsverndagen på Vøienvolden som ledd i Kulturminnedagene det norske bidraget til European Heritage Days. Og første søndag i advent er det gammeldags julemarked her.
Legg igjen en kommentar