St. Hanshaugen

Åttende desember – Julekalender 2021:

Jeg har forflyttet meg til utsiktsbenkene på St. Hanshaugen. Her ovenfor festplassen er utsikten fantastisk. Rett nedenfor står statuen av eventyrkongen P. Chr. Asbjørnsen, som samlet norske folkeeventyr og sagn fra midten av 1830- tallet, i samarbeid med Jørgen Moe. Asbjørnsen-monumentet i sink er laget av Brynjulf Bergslien. Sink er rimeligere, men ikke like holdbart som bronse, og ble regnet som fattigmanns-støp. Det var norske skolebarn som hadde samlet inn penger til skulpturen og den ble avduket St. Hans 1891.

Mærrahaugen

St. Hanshaugen var også en del av Christianias bymark. Jeg nevnte i går at kong Christian IV ga et stort område til byens befolkning som beitemark for husdyr og for dyrking av korn og grønnsaker. Men, Bymarka ble privatisert, og etter 200 år var det bare St. Hanshaugen, Stensparken og en og annen løkkeeiendom som fortsatt var felleseie. Heldigvis var det for steinete på St. Hanshaugen og Stensparken til at noen gadd å privatisere det! Fjellknausen på St. Hanshaugen var nær byen, men likevel litt utenfor. Så haugen ble brukt til gjødsdellager og som søppeldynge, der man brant både søppel og halm. I tillegg ble nordsiden brukt til dumping av hestekadaver, derfor ble stedet kalt Mærrahaugen.

Navnet, St. Hanshaugen, stammer fra 1840-årene da Christianias borgere begynte å feire St. Hans med bål på fjellknausen her. St. Hansfeiringen ble flyttet fra bebyggelsen i Vika, fordi man fryktet brann. Etter hvert ble dette en årlig tradisjon, der folk dro med seg skrotet sitt og bygde bål her på St. Hansaften.

Vannreservoaret

Da byen på slutten av 1800-tallet trengte et vannreservoar, lå den høye knausen perfekt til, 83 moh. Vannreservoaret ble bygget fra 1872 til 1875 med oppsynsmannsbolig i nyrenessanse-stil med et 14 meter høyt tårn. Tårnet fungerte som værvarsling på haugens høyeste punkt. Oppsynsmannen for byens vannverk, hadde ansvaret for å måle trykket på drikkevannet, men i tillegg var han byens værvarsler! Værvarslingen ble hengt opp i toppen av tårnet, da var trærne her forholdsvis nyplantet. Dermed kunne varslingene sees på lang avstand. Daglig signaliserte han værvarsler fra tårnet ved hjelp av en svart trekant og firkant. En trekant i spiret varslet pent vær, en firkant regnvær, trekant over firkant varslet utrygt vær og firkant over trekant varslet oppklarning!

Bassenget foran huset var 47 meter lang og 31,3 meter bred og 6,3 meter dyp. Hit førte 120 km lange vannledninger vann fra Maridalsvannet og Sognsvann. Reservoaret var et trykkreduksjonsbasseng som regulerte vanntrykket i ledningene til Vestkanten.

På grunn av luftforurensning ble bassenget etter hvert overdekket, og et grunt speilbasseng ble anlagt over det i 1960-årene.

Christianias første kommunale park

Den foretaksomme danskfødte, Fritz H. Frølich, var initiativtaker til opparbeidelsen av Christianias første kommunale folkepark her på 1850-tallet. Han ivret for at St. Hanshaugen skulle bli et fristed for folk i området. Kommunen ivret for det motsatte og ville selge det hele. Park ble det og i mangel av en bymiljøetat tok Frølich spaden i egne hender, han kjørte jord til parken, plantet trær han hadde kjøpt utenlands. De eldste delene av beplantningen i parken stammer fra 1860-årene, og parken ble etter hvert utvidet ved kommunale innkjøp av omliggende tomter.

Etterhvert ble det anlagt gangveier, svanedam, og satt opp skulpturer. Det kom også serveringssteder og underholdningsscene. Fra 1890 og framover hadde St. Hanshaugen sin storhetstid som en av de store attraksjonene i byen. Herfra ble det spilt inn radioprogrammet Hovedstadssommer på St. Hanshugen med Rolf Kirkevaag, og på underholdningsscenen ble Parkkvelder på St. Hanshugen et populært begrep som samlet store mengder folk. Dermed har forvandlingen fra den utskjelte Mærrahaugen til dagens flotte park blitt komplett!