"Skrik" av Munch
Sinnataggen - Frognerparken
"Aften på Karl Johan" av Edvard Munch 1892
Hans Jæger av Edvard Munch - 1889

  • Om meg
  • Kontakt oss

Likeroslo.no

  • Hjem
  • Byvandringer
    • Byvandringer med Liker Oslo
    • Litterær vandring fra 7-juniplassen til Akerselva
    • Oslo på tvers langs Pilegrimsleden
    • Skulpturvandring i Ekebergparken til Middelalderparken
    • Skulptur- og gatekunstvandring fra Løren til Tøyen
  • Osloelver
    • Fra Oslomarka til Oslofjorden
    • Frognerelva
    • Alnaelva
    • Mærradalsbekken
    • Hovinbekken
    • Hoffselva
    • Ljanselva
    • Lysakerelva
    • Akerselva
  • Skulpturer
    • Liker Oslos Julekalender 2020
    • Sammen kan vi bære de tyngste byrder
    • Stolene uten seter
    • Alexis
    • Der tigerne bor
    • Skulpturelle møbler
    • Menneskekroppen
    • Spansketrappen midt i Oslo?
    • Oslodjevelen
    • Moskéen som ikke ble bygget
    • Lærer og elev
    • Bydelen som vil ha tilbake bekken sin
    • Fem tonn glass
    • Engelen
    • Kongen i aftenskyggen
    • Ja vi elsker smijernskunst
    • Trommen uten lyd
    • En tankevekker
    • Den ustemte klokken
    • Løvene på Løvebakken
    • Storstua på Haugenstua
    • Mannen som bare skulle “staa der og være god kunst”
    • Hoppe eller snu om – hva er modigst?
    • Stegosaurusegget
    • Oslo Treet
  • Benker
    • Liker Oslos Julekalender 2021
    • Ruth Maiers plass
    • Benken på Vettakollen
    • Nordre Skøyen hovedgård
    • Benken ved Jarfossen
    • Ekebergåsen
    • Benken på Alfaset
    • Langgaardsløkken
    • St. Hanshaugen
    • Bjørnsjøhelvete
    • Huk
    • Fredsbenken
    • Munchbenkene
    • Ola Narr
    • Halfdan Kjerulfs plass
    • Frognerparken
    • En benk på Økern
    • Dronningfossen
    • Maridalsalpene
    • Torshovdalen
    • Botanisk hage
    • Nedre Vøyen
    • Slottsparken
    • Små monumenter
    • Hjemmebenken
  • Historie
    • St. Hallvards dag
    • Oslos fremtidsbibliotek
Du er her:Hjem / Skulptur / Løvene på Løvebakken

Løvene på Løvebakken

6 des

Sjette desember – Julekalender 2020:

Hvem står bak granittløvene som vokter Stortinget?

De to som faktisk hugget løvene ut av to store granittblokker fra Grefsen har fått liten ære. De var nemlig straffanger fra Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt!

Stortingsarkitekt den svenske Emil Victor Langlet hadde ideen om å la to løver vokte inngangen til Stortinget. Han diskuterte dette med billedhugger Christopher Borch. Borch fikk oppdraget og tegnet og modellerte det han kalte «de godmodige» løvene. Deretter lot han sin dyktige elev Guldbrand Eriksen Mørstad (1829-1888), en fattiggutt fra Valdres, gjøre selve utførelsen. Guldbrand var dømt for overlagt drap, men han hadde fått dødsstraffen omgjort til livsvarig straffarbeid på Akershus festning. Guldbrand fikk også hjelp til huggingen av en annen fange, som bare er kjent ved navnet Sivert.

Løvene på Løvebakken
Løvene på Løvebakken Foto:mariannelikeroslo

Guldbrand Mørstad ble drapsmann i 1856. Da han forsøkte seg som falskmyntner sammen med kameraten Knut Offerdalen i Bergen, ble de avslørt. Da truet den panikkslagne Knut med å angi Guldbrand, som trolig hadde stått for selve myntstøpet. Knut presset ham også hardt for penger. Etter en tids press myrdet Guldbrand sin tidligere venn med 16 knivstikk og skar over strupen hans. Guldbrand ble tatt kort etter og idømt dødsstraff, senere ble dommen omgjort til livsvarig tukthus og han ble etter hvert sendt til Akershus som slave.

slaveriet på Akershus

Fra 1820 var slaveriet på Akershus den viktigste aktiviteten på festningen. De som havnet her var fanger som var blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men hadde unsluppet dødsstraff. Akershus straffeanstalt ble kalt Slaveriet på Akershus. Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. De kunne også bli tatt med ut i byen for å jobbe, blant annet med veiarbeid. Fangene ble da leid inn av byen eller private.

Slaveriet skulle være avskrekkende. Slavene måtte gå i jern under hele straffetiden uansett lengde. De skulle gå i jern når de arbeidet, spiste, sov eller andre ting.

Steinhoggeriet ved Akershus var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Billedhugger Christopher Borch bygget opp en praktisk kunstskole for fangene i tegning og steinhugging, og her lærte han opp Guldbrand og en gruppe fanger. Borch var opptatt av at fangene skulle utvikle sine talenter og føres tilbake til samfunnet.

Løvene på Løvebakken
Løvene på Løvebakken Foto: mariannelikeroslo

Stortingets åpning i 1866

Da løvene ble avduket i 1866 var de ikke bare Stortingets aller første kunstverk, men også Christianias aller første friluftskulpturer. 5. Mars 1866 ble Stortingets høytidelige åpning feiret. Om kvelden var det festmiddag som skulle vare i seks timer med 10 retter på Hotel du Nord i Dronningensgate 13. I følge festrapporten var:

Både regjeringen og Høyesterett var blant gjestene. Det samme var det akademiske kollegium, Christianias borgermester, andre fremtredende borgere – og selvfølgelig arkitekten selv, Emil Victor Langlet. Festen ble løftet til stadig nye høyder med dusinet fullt av taler og skåler til ære for fedrelandet og kongen, tidligere stortingsmenn, Sverige, bygningskomiteen, hovedstaden, arkitekt Langlet og enda noen flere.

Undres på om Guldbrand var invitert? Vel, først i 1873 ble Guldbrand Eriksen Mørstad benådet «for fortjenester mot Norges nasjonalforsamling». Det var 7 år etter innvielsen av Stortinget! Les mer om Guldbrands historie HER!

Forrige post: « Storstua på Haugenstua
Neste post: Den ustemte klokken »

Reader Interactions

Kommentarer

  1. Anne Hveding Herbern says

    8. desember 2020 ved 19:04

    Hva du finner ut, Marianne! Kjempe interessant!

    Svar
    • Marianne says

      8. desember 2020 ved 22:22

      Tusen takk Anne ❤️

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hoved sidebar

Følg meg

  • Facebook
  • Instagram

Liker Oslo ❤️

Norges hovedstad er ikke så veldig stor sett med globale øyne, litt over 700.000 mennesker bor her. Oslo er byen med den fine beliggenheten mellom marka og fjorden. Her har vi alt: Et urbant sentrum med tusenvis av tilbud, fjorden med de idylliske øyene, store vassdrag med elver og bekker som renner tvers gjennom bybebyggelsen og ut i Oslofjorden.

Oslo er også en by i endring, det dukker stadig opp nye bygg og bydeler som gjør at internasjonal presse kommer hit for å skrive om det. Condé Nast Traveller skrev begeistret i 2019:

«Norway’s capital has come out of the cold to join the ranks of cool Scandi cities creating a buzz with their exiting design, culture and food scenes»

Det eneste vi mangler i denne byen er flere entusiaster som kan fortelle om alt det fine som finnes i Oslo, derfor skal jeg skryte av byen min her!

Tigerskulpturen på Jernbanetorget

Kategori

  • Bibliotek (1)
  • Byens benker (25)
  • Byvandringer (2)
  • Festdager (1)
  • Fine steder (25)
  • Langs elvene i Oslo (10)
  • Oslomarka (5)
  • Skulptur (26)

Arkiv

  • desember 2022
  • november 2022
  • desember 2021
  • november 2021
  • mai 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • juni 2020
  • mai 2020

Stikkord

Akerselva Akershus festning Bekker Bjørvika Byens benker Deichmans bibliotek Ekebergparken Elver Eventyrskog Fine steder Fint å bade Fosser Future library Groruddalen Hallvardskatedralen Helgener Julekalender 2020 Julekalender 2021 Julekalender 2022 Kirker Kloster Mathall Middelalderbyen Minnepark Nordmarka Oslodjevelen Osloelver Oslo S Oslos høyeste topp Parker Ruiner Rådhuset Rådhusklokkene Skulptur Skulpturpark St. Hallvard T-banekunst Urskog Vaterland Vettakollen Vigeland Vigelandsparken Vår Frelsers gravlund Åtte elver på åtte dager Østmarka

Søk

  • Om meg
  • Personvern
  • Byvandringer i Oslo

© 2023 - www.likeroslo.no ❤️ marianne@likeroslo.no - org.nr: 925 827 738