"Skrik" av Munch
Sinnataggen - Frognerparken
"Aften på Karl Johan" av Edvard Munch 1892
Hans Jæger av Edvard Munch - 1889

  • Om meg
  • Kontakt oss

Likeroslo.no

  • Hjem
  • Byvandringer
    • Byvandringer med Liker Oslo
    • Litterær vandring fra 7-juniplassen til Akerselva
    • Oslo på tvers langs Pilegrimsleden
    • Skulpturvandring i Ekebergparken til Middelalderparken
    • Skulptur- og gatekunstvandring fra Løren til Tøyen
  • Osloelver
    • Fra Oslomarka til Oslofjorden
    • Frognerelva
    • Alnaelva
    • Mærradalsbekken
    • Hovinbekken
    • Hoffselva
    • Ljanselva
    • Lysakerelva
    • Akerselva
  • Skulpturer
    • Liker Oslos Julekalender 2020
    • Sammen kan vi bære de tyngste byrder
    • Stolene uten seter
    • Alexis
    • Der tigerne bor
    • Skulpturelle møbler
    • Menneskekroppen
    • Spansketrappen midt i Oslo?
    • Oslodjevelen
    • Moskéen som ikke ble bygget
    • Lærer og elev
    • Bydelen som vil ha tilbake bekken sin
    • Fem tonn glass
    • Engelen
    • Kongen i aftenskyggen
    • Ja vi elsker smijernskunst
    • Trommen uten lyd
    • En tankevekker
    • Den ustemte klokken
    • Løvene på Løvebakken
    • Storstua på Haugenstua
    • Mannen som bare skulle “staa der og være god kunst”
    • Hoppe eller snu om – hva er modigst?
    • Stegosaurusegget
    • Oslo Treet
  • Benker
    • Liker Oslos Julekalender 2021
    • Ruth Maiers plass
    • Benken på Vettakollen
    • Nordre Skøyen hovedgård
    • Benken ved Jarfossen
    • Ekebergåsen
    • Benken på Alfaset
    • Langgaardsløkken
    • St. Hanshaugen
    • Bjørnsjøhelvete
    • Huk
    • Fredsbenken
    • Munchbenkene
    • Ola Narr
    • Halfdan Kjerulfs plass
    • Frognerparken
    • En benk på Økern
    • Dronningfossen
    • Maridalsalpene
    • Torshovdalen
    • Botanisk hage
    • Nedre Vøyen
    • Slottsparken
    • Små monumenter
    • Hjemmebenken
  • Historie
    • St. Hallvards dag
    • Oslos fremtidsbibliotek
Du er her:Hjem / Byens benker / Nordre Skøyen hovedgård

Nordre Skøyen hovedgård

3 des

Tredje desember – Julekalender 2021:

Å komme til benken utenfor vestveggen til Nordre Skøyen hovedgård er som en åpenbaring, særlig hvis du kommer langs oldtidsveien over Skøyen allé fra Østensjøvannet. Gården ligger omgitt av et stort parkanlegg, med en unik lindeallé med 155 trær, på et høydedrag mellom Høyenhall, Bryn, Hellerud og Godlia. Det er først når du har satt deg ned på benken at du oppdager panoramautsikten over sentrum og fjorden.

Nordre Skøyen hovedgårds Lindeallé. Foto:mariannelikeroslo

Romantikk

På begynnelsen av 1800-tallet hang det et blomstermaleri på veggen i en av gårdens festsaler som inspirerte Henrik Wergeland til å dikte det som er blitt et av hovedverkene i nordisk romantikk! I dag er romantikken høyst levende her, fordi gården leies ut som selskapslokaler, noen påstår at dette er stedet der det arrangeres flest brylluper i Oslo!

Nordre Skøyen hovedgård drives i dag som et samfunnshus for distriktet med et representantskap bestående av 35 foreninger. Hele anlegget er fredet sammen med alléen som var en del av Oltidsveien. Gården har, sammen med Søndre Skøyen gård, gitt navn til strøket Skøyenåsen.

Søndre Skøyen gård. Foto: mariannelikeroslo

Gårdens historie

Nordre Skøyen er en av de aller eldste gårdene øst i Oslo. Hovedgården har gått gjennom de faser som har vært typisk for mange av Oslos storgårder. I middelalderen var det klostergods, etter reformasjonen krongods og de siste 3-400 år har gården vært i privat eie, inntil kommunen overtok.

På 1100-tallet ble gården lagt under Cistensienserklosteret på Hovedøya, og kom senere under Nonneseter kloster. Antagelig leide Nonneseter kloster ut gården til folk som både drev vertshus og gårdsdrift her. Arkeologer har funnet ut at de eldste delene av grunnmuren har rester av ornamenter som kan stamme fra Håkon Håkonsons tid, (ca 1250).

Etter reformasjonen i 1537 ble gården kongens eiendom. Da kongene på 1600-tallet førte store og dyre kriger, var det vanlig å finansiere kriger med å pantsette statens gårder til rike privatpersoner. Skøyen ble pantsatt flere ganger før den omsider gikk helt over i privat eie på 1660-tallet.

Nordre Skøyen hovedgård Foto: mariannelikeroslo

Thygeson

En av gårdens mange eiere som markerte seg mest var den danskfødte godseier og stiftsamtmann i Christiania, Nicolai Emanuel de Thygeson (1772-1860). Konen Louise Pløen hadde arvet gården i 1813 av sin far. Thygeson visste å gjøre seg gjeldende i selskapslivet. I hans tid ble det holdt en rekke storslagne gjestebud her på gården. Det fortelles at han hang ut et stort flagg fra vinduet som kunne sees helt ned til sentrum. Dette var invitasjonen og hele byens adel kom opp hit med hest og kjerre for å delta i Thygesons overdådige fester.

Blant gjestene var prins Chistian Frederik. Thygeson var en av prinsens nærmeste fortrolige i Norge under begivenhetene på Eidsvoll i 1814. Også Henrik Wergeland og søsteren Camilla Collett var blant de mange framtredende personer som ofte var på besøk her.

Utsikt fra Nordre Skøyen hovedgård
Utsikten fra benken utenfor Nordre Skøyen hovedgård. Foto: mariannelikeroslo

Wergeland

Henrik Wergelands besøk her skulle føre til utgivelsen av det romantiske diktet Jan van Huysums Blomsterstykke, fra 1840. Wergeland forteller at han så et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum (1682-1749) hos “Stiftamtmand Thygeson”, hvor det gjorde “det indtryk paa” ham som “han her har søgt at meddele”.

Egentlig er diktet et allegorisk eventyr, en hel bok på 64 sider, om og til ett maleri. Originalmaleriet hang nemlig på veggen her inne på Nordre Skøyen hovedgård noen år på samme tid som Wergeland ofte var her på fest hos den rike Thygeson. Maleriet viser en bukett med hageblomster supplert med ville arter i tillegg til duggdråper, insekter, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre.

Jan van Huysums Blomsterstykke forteller den fiktive tilblivelseshistorien til van Huysums bilde, utløst av den sterke opplevelsen hos dikter-jeget når han ser maleriet. Handlingen i “eventyret” består i at blomstene selv ved sin farge, form og duft inspirerer en av hovedpersonene, gamle Adrian, til å fortelle et eventyr om hvordan blomstene i maleriet ble til. Dikter-jeget bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter:

Men nu veed jeg dog hvorledes / slige Blomster bleve til!

«Vase med blomster» av Jan van Huysums fra 1730 Foto: Wikimedia Commons

Konkurs

Sparsommelighet var dessverre ikke blant stiftamtmann Thygesons dyder, og det endte med at han måtte selge Skøyen på auksjon. Nå var storhetstiden over og gården ble delt i Nordre og Søndre Skøyen. Etter 1840 forlot Thygeson Norden for godt og tok med seg blomsterbildet, og solgte det i Tyskland kort tid etter. I 1843 ble maleriet innkjøpt til Det kongelige Billedgalleri på Christiansborg i København, dagens Statens Museum for Kunst i København.

Jeg er sikker på at både Thygeson og Wergeland smiler godt av at det fremdeles er både romantikk og overdådige bryllupsfester her på gården!

Forrige post: « Benken på Vettakollen
Neste post: Benken ved Jarfossen »

Reader Interactions

Kommentarer

  1. Terje Sølsnes says

    3. desember 2021 ved 10:23

    Nordre og Søndre Skøyen ligger ikke akkurat ‘ved siden av’ hverandre, var det virkelig én gård opprinnelig? Spesielt!

    Svar
    • Marianne says

      3. desember 2021 ved 10:44

      På begynnelsen av 1800-tallet var dette «på landet» og gårdene her hadde store arealer, eid av blant annet av godseiere med mange eiendommer, som for eksempel Thygeson som eide flere store gårder både i Danmark og i Christiania. Disse to gådshusene ligger med ca 1 kilometers avstand! Søndre Skøyen var et underbruk av hovedgården med navnet Lille Skøyen og ble utskilt fra hovedgården i 1842.

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hoved sidebar

Følg meg

  • Facebook
  • Instagram

Liker Oslo ❤️

Norges hovedstad er ikke så veldig stor sett med globale øyne, litt over 700.000 mennesker bor her. Oslo er byen med den fine beliggenheten mellom marka og fjorden. Her har vi alt: Et urbant sentrum med tusenvis av tilbud, fjorden med de idylliske øyene, store vassdrag med elver og bekker som renner tvers gjennom bybebyggelsen og ut i Oslofjorden.

Oslo er også en by i endring, det dukker stadig opp nye bygg og bydeler som gjør at internasjonal presse kommer hit for å skrive om det. Condé Nast Traveller skrev begeistret i 2019:

«Norway’s capital has come out of the cold to join the ranks of cool Scandi cities creating a buzz with their exiting design, culture and food scenes»

Det eneste vi mangler i denne byen er flere entusiaster som kan fortelle om alt det fine som finnes i Oslo, derfor skal jeg skryte av byen min her!

Tigerskulpturen på Jernbanetorget

Kategori

  • Bibliotek (1)
  • Byens benker (25)
  • Byvandringer (2)
  • Festdager (1)
  • Fine steder (25)
  • Langs elvene i Oslo (10)
  • Oslomarka (5)
  • Skulptur (26)

Arkiv

  • desember 2022
  • november 2022
  • desember 2021
  • november 2021
  • mai 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • juni 2020
  • mai 2020

Stikkord

Akerselva Akershus festning Bekker Bjørvika Byens benker Deichmans bibliotek Ekebergparken Elver Eventyrskog Fine steder Fint å bade Fosser Future library Groruddalen Hallvardskatedralen Helgener Julekalender 2020 Julekalender 2021 Julekalender 2022 Kirker Kloster Mathall Middelalderbyen Minnepark Nordmarka Oslodjevelen Osloelver Oslo S Oslos høyeste topp Parker Ruiner Rådhuset Rådhusklokkene Skulptur Skulpturpark St. Hallvard T-banekunst Urskog Vaterland Vettakollen Vigeland Vigelandsparken Vår Frelsers gravlund Åtte elver på åtte dager Østmarka

Søk

  • Om meg
  • Personvern
  • Byvandringer i Oslo

© 2023 - www.likeroslo.no ❤️ marianne@likeroslo.no - org.nr: 925 827 738