"Skrik" av Munch
Sinnataggen - Frognerparken
"Aften på Karl Johan" av Edvard Munch 1892
Hans Jæger av Edvard Munch - 1889

  • Om meg
  • Kontakt oss

Likeroslo.no

  • Hjem
  • Byvandringer
    • Byvandringer med Liker Oslo
    • Litterær vandring fra 7-juniplassen til Akerselva
    • Oslo på tvers langs Pilegrimsleden
    • Skulpturvandring i Ekebergparken til Middelalderparken
    • Skulptur- og gatekunstvandring fra Løren til Tøyen
  • Osloelver
    • Fra Oslomarka til Oslofjorden
    • Frognerelva
    • Alnaelva
    • Mærradalsbekken
    • Hovinbekken
    • Hoffselva
    • Ljanselva
    • Lysakerelva
    • Akerselva
  • Skulpturer
    • Liker Oslos Julekalender 2020
    • Sammen kan vi bære de tyngste byrder
    • Stolene uten seter
    • Alexis
    • Der tigerne bor
    • Skulpturelle møbler
    • Menneskekroppen
    • Spansketrappen midt i Oslo?
    • Oslodjevelen
    • Moskéen som ikke ble bygget
    • Lærer og elev
    • Bydelen som vil ha tilbake bekken sin
    • Fem tonn glass
    • Engelen
    • Kongen i aftenskyggen
    • Ja vi elsker smijernskunst
    • Trommen uten lyd
    • En tankevekker
    • Den ustemte klokken
    • Løvene på Løvebakken
    • Storstua på Haugenstua
    • Mannen som bare skulle “staa der og være god kunst”
    • Hoppe eller snu om – hva er modigst?
    • Stegosaurusegget
    • Oslo Treet
  • Benker
    • Liker Oslos Julekalender 2021
    • Ruth Maiers plass
    • Benken på Vettakollen
    • Nordre Skøyen hovedgård
    • Benken ved Jarfossen
    • Ekebergåsen
    • Benken på Alfaset
    • Langgaardsløkken
    • St. Hanshaugen
    • Bjørnsjøhelvete
    • Huk
    • Fredsbenken
    • Munchbenkene
    • Ola Narr
    • Halfdan Kjerulfs plass
    • Frognerparken
    • En benk på Økern
    • Dronningfossen
    • Maridalsalpene
    • Torshovdalen
    • Botanisk hage
    • Nedre Vøyen
    • Slottsparken
    • Små monumenter
    • Hjemmebenken
  • Historie
    • St. Hallvards dag
    • Oslos fremtidsbibliotek
Du er her:Hjem / Byens benker / Torshovdalen

Torshovdalen

19 des

Nittende desember – Julekalender 2021:

Ta buss eller T-bane til Sinsen og gå under trafikkmaskinen da kommer du ut øverst i Torshovdalen. Denne grønne oasen er flittig brukt av beboerne i området. Vi andre forbløffes av dette store grøntområdet på 180 mål som går sydover fra det travle Sinsenkrysset og ned til Christian Michelsensgate – Ring 2. Her på byens tak står det selvsagt en benk, med panoramautsikt og er fin å sitte på både sommer som vinter.

På slutten av 1800-tallet kjøpte kommunen opp storparten av dette området. I forbindelse med utbyggingen av Torshov, sørget bygartner Marius Røhne (1883-1966) for at Torshovdalen ble skånet for utbygging. Dette kom inn i reguleringsplanen for Stor-Oslo i 1934, og Torshovdalen ble dermed bevart som et sammenhengende parkmessig belte. Begrunnelsen var den tids begynnende tenkning om behovet for lys, frisk luft og tilgang til natur for byens befolkning.

Torshovdalen
Torshovdalen og Hode N.N fra 2014 av Marianne Heske. Foto:mariannelikeroslo

Tor

I den nedre delen av dalen har Torshov gård ligget siden middelalderen, trolig bygget oppå det gamle gudehovet. Navnet Torshov er satt sammen av det norrøne gudenavnet Þórr (Tor) og hov («hedensk gudshus» eller «høgd»). Stedsnavn bestående av en kombinasjon av gudenavn og hov, som Torshov, er en indikasjon på at det i dette området har vært praktisert dyrking av Tor.

Tor er en av æsene, gudene i norrøn mytologi, og kanskje den mest kjente. Han er æsen for naturkrefter, særlig torden, for styrke og for fruktbarhet. Han har et ukontrollert temperament, er umåtelig sterk og har alltid med seg hammeren sin, Mjølner. Tor treffer alltid det han sikter på når han kaster hammeren, og den kommer alltid tilbake til ham. Tor kan også gjøre Mjølner så liten han vil. For å kunne holde Mjølner har Tor jernhansker, og han har et belte kalt Megingjord, som gjør ham enda sterkere.

«Tors bukker» fra 2017 av Anna Widén. Foto:mariannelikeroslo

Tors bukker

Tors bukker fra 2017 er en klatrestatue for barn, som er støpt i betong og etterbehandlet med impregnering og voks, laget av svenske Anna Widén. Originalen (støpeformen) er sammensatt av utallige småstykker av tre funnet i skogen. I tillegg er papir og leire brukt i modelleringen. Tors bukker er utviklet som svar på spørsmålet om hvordan utforme en interessant skulptur for barn, uten å legge seg opp til lekeapparatenes estetikk. Skulpturens størrelse er tilpasset små kropper, og den detaljerte overflaten inviterer til berøring, klatring og lek.

De to bukkene har så lange horn at de krøller seg ned under jorden og dukker opp igjen som doble løkker lenger bak. Tor var kjent for at det tordnet og lynte veldig hver gang han kjørte over himmelen med vognen sin. Det ga regn til grøden i jorda. Vognen til Tor ble dratt av de to bukkene; Tanngnjost (den tanngnissende) og Tanngrisne (åpne mellomrom mellom tennene). Bukkene kunne han slakte og spise hver kveld. Veldig nyttig for en storspiser, for bukkene var like levende neste dag!

Rails i Torshovdalen
Torshovdalen. Foto:mariannelikeroslo

Nye idealer

Da området ble utbygget rundt 1900-tallet var sagarbeiderstrøket rundt Akerselva for lengst etablert, og hadde gitt hele området navnet Sagene. Det som i dag er Torshov, ble kalt Østre Sagene. Mange titusener hadde kommet flyttende til byen for å arbeide i den nye industrien i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Østkanten ble tettbygd, og arbeiderne hadde dårlige levekår i de trange leiegårdene som ble bygget langs Akerselva.

På begynnelsen av 1900-tallet kom det nye idealer for utbygging. Nå skulle det være større uterom rundt nye bygg, slik at beboerne fikk mer lys og luft. Forståelsen av dette fikk man fra hvordan tuberkulosepasienter ble friskere ved å ligge på sanatorier plassert høyt over byen i luft og sollys.

Kristiania kommune opprettet et eget byggeselskap som skulle sikre boligbygging etter disse nye idealene. Leilighetene fikk flere rom enn før, eget kjøkken og innendørs toalett. Byen skulle gjøres friskere. Arbeidet ble ledet av Kristianias byplansjef Harald Hals, som sto for en utbygging med en klar sosial profil, blant annet her på Torshov.

Torshovbyen

Planleggingen av Torshovbyen startet i 1917, og i 1925 sto det ferdig med ca 2000 leiligheter. Et skikkelig kommunalt skryteprosjekt i tråd med de nye samfunnsverdiene. Torshovbyen var en stor kontrast til de inneklemte bakgårdene i 1890-talls Kristiania. Boligspekulantene hadde gitt opp etter boligkrakket i 1899, nå var det kommunen selv som sto for byggevirksomheten. Det ble nå bygget store lyse og luftige uteområder, store bakgårder, lavere bygninger, bredere gatepartier og grønne lunger som ga bedre oppvekstvilkår for barn.

I dag er fremdeles Torshovdalen et eldorado for barn. Hit kjører kommunen lass på lass med snø når det er snøfattige vintere. Det blir bygget opp rails og hopp i Torshovdalens øvre del. Bratt er det her også, så aking er populært, altså et yrende liv for små og store!

Akebakken i Torshovdalen
Torshovdalen. Foto:mariannelikeroslo
Forrige post: « Maridalsalpene
Neste post: Botanisk hage »

Reader Interactions

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hoved sidebar

Følg meg

  • Facebook
  • Instagram

Liker Oslo ❤️

Norges hovedstad er ikke så veldig stor sett med globale øyne, litt over 700.000 mennesker bor her. Oslo er byen med den fine beliggenheten mellom marka og fjorden. Her har vi alt: Et urbant sentrum med tusenvis av tilbud, fjorden med de idylliske øyene, store vassdrag med elver og bekker som renner tvers gjennom bybebyggelsen og ut i Oslofjorden.

Oslo er også en by i endring, det dukker stadig opp nye bygg og bydeler som gjør at internasjonal presse kommer hit for å skrive om det. Condé Nast Traveller skrev begeistret i 2019:

«Norway’s capital has come out of the cold to join the ranks of cool Scandi cities creating a buzz with their exiting design, culture and food scenes»

Det eneste vi mangler i denne byen er flere entusiaster som kan fortelle om alt det fine som finnes i Oslo, derfor skal jeg skryte av byen min her!

Tigerskulpturen på Jernbanetorget

Kategori

  • Bibliotek (1)
  • Byens benker (25)
  • Byvandringer (2)
  • Festdager (1)
  • Fine steder (25)
  • Langs elvene i Oslo (10)
  • Oslomarka (5)
  • Skulptur (26)

Arkiv

  • desember 2022
  • november 2022
  • desember 2021
  • november 2021
  • mai 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • juni 2020
  • mai 2020

Stikkord

Akerselva Akershus festning Bekker Bjørvika Byens benker Deichmans bibliotek Ekebergparken Elver Eventyrskog Fine steder Fint å bade Fosser Future library Groruddalen Hallvardskatedralen Helgener Julekalender 2020 Julekalender 2021 Julekalender 2022 Kirker Kloster Mathall Middelalderbyen Minnepark Nordmarka Oslodjevelen Osloelver Oslo S Oslos høyeste topp Parker Ruiner Rådhuset Rådhusklokkene Skulptur Skulpturpark St. Hallvard T-banekunst Urskog Vaterland Vettakollen Vigeland Vigelandsparken Vår Frelsers gravlund Åtte elver på åtte dager Østmarka

Søk

  • Om meg
  • Personvern
  • Byvandringer i Oslo

© 2023 - www.likeroslo.no ❤️ marianne@likeroslo.no - org.nr: 925 827 738