Tukthusmuren

Nittende desember – Liker Oslos Julekalender:

I Oslo har vi vært flinke til å destruere lagene av historie i gamle bygg som vi tror vi ikke lenger har bruk for. Men noen steder dukker det opp ruiner etter byens mange lag av historie. For en byvandrer er fragmentene av muren rundt det som en gang var Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, et spennende og fint sted å stoppe.

I dag er det kun en liten del av Tukthusmuren som er bevart. Muren kan følges gjennom Tukthuset Bar & Restaurant, på hjørnet Youngs gate og Calmeyers gate, videre som nedfelt mur i Calmeyers gate, deretter fortsetter den som ruin innebygget i Sentrum politistasjon.

Tukthuset

Opprinnelig het tukthuset, Tugt- og Manufacturhuset, senere ble det Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder. Tukthusfengselet var i funksjon i perioden 1741 til 1930-tallet og opptok kvartalet mellom Storgata og Youngstorget/Torggata, med adresse Storgaten 33. Fengselet hadde den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania. Hovedbygningen ble revet i 1938, og kun det nåværende fragmentet av fengselsmuren står igjen.

Arbeids- og forbedringsanstalten, tegnet av Gabriel Bätzman, åpnet i 1741. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et fengsel, først uoffisielt og etterhvert som det vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til Akershus festnings slaveri for menn. Det ble bygget for 150 personer, men ble snart for lite. Forholdene ble ille og fangene lå ofte to og tre i sengen. Fra 1813 fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i 1930-årene.

Tukthuset ble reist som en privat stiftelse for innsamlede midler. Formålet var å bekjempe tigging og løsgjengeri, ved å plassere arbeidsføre fattige i anstalten. Man skulle også bruke anstalten til doven og uoppdragen ungdom. På folkemunne ble stedet kalt spinnehuset eller strømpehuset, og dette avspeiler noen av aktivitetene her. Det ble opprettet garveri, veveri, ullmanufaktur, farveri og tobakkspinneri for å sysselsette de innsatte.

Innsettelse i tukthuset ble opprinnelig besluttet av fattigkommisjonen, ikke av rettsvesenet. Dette var en ordning som faktisk ble videreført helt fram til 1970, da løsgjengerloven ble opphevet og tvangsarbeidshusene ble nedlagt.

Carl Johans palass?

Den kommende kong Carl Johan skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha ankom Christiania 9. november 1814. Han visste at Norges rikeste mann hadde testamentert det som skulle være byens flotteste bygning til kongebolig. I boken, Et lite stykke Oslo skriver Leif Gjerland at da Carl Johan kom ridende inn mot Christiania får han se det han tror er sitt kommende palass:

«Og voila! Der så han det rett framfor seg med høye tårn, solide murer og store kraftige bygninger, absolutt verdig en majestet av hans volum. Mon palais! utbrøt han på sitt klingende fransk og pekte begeistret på byggverket. Men en adjutant ilte til og forklarte at Å nei, Deres Majestet, det der er tukthuset her i Christiania. Deres palass ligger nede ved havnen..»

En liten flik av vår historie

De siste gjenværende sporene etter Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder er tukthusmuren etter at hele kvartalet er blitt fornyet. Det var lenge snakk om å rive muren og kulturminnevernets kamp for å bevare tukthusmuren preget lokalpressen på 1980- og 1990-tallet. Etter hvert kom det arkitekter på banen og foreslo å integrere muren i planløsningen for nybyggene som skulle oppføres. Og voila, nå har vi en liten bevart del av vår byhistorie!