"Skrik" av Munch
Sinnataggen - Frognerparken
"Aften på Karl Johan" av Edvard Munch 1892
Hans Jæger av Edvard Munch - 1889

  • Om meg
  • Kontakt oss

Likeroslo.no

  • Hjem
  • Byvandringer
    • Byvandringer med Liker Oslo
    • Litterær vandring fra 7-juniplassen til Akerselva
    • Oslo på tvers langs Pilegrimsleden
    • Skulpturvandring i Ekebergparken til Middelalderparken
    • Skulptur- og gatekunstvandring fra Løren til Tøyen
  • Osloelver
    • Fra Oslomarka til Oslofjorden
    • Frognerelva
    • Alnaelva
    • Mærradalsbekken
    • Hovinbekken
    • Hoffselva
    • Ljanselva
    • Lysakerelva
    • Akerselva
  • Skulpturer
    • Liker Oslos Julekalender 2020
    • Sammen kan vi bære de tyngste byrder
    • Stolene uten seter
    • Alexis
    • Der tigerne bor
    • Skulpturelle møbler
    • Menneskekroppen
    • Spansketrappen midt i Oslo?
    • Oslodjevelen
    • Moskéen som ikke ble bygget
    • Lærer og elev
    • Bydelen som vil ha tilbake bekken sin
    • Fem tonn glass
    • Engelen
    • Kongen i aftenskyggen
    • Ja vi elsker smijernskunst
    • Trommen uten lyd
    • En tankevekker
    • Den ustemte klokken
    • Løvene på Løvebakken
    • Storstua på Haugenstua
    • Mannen som bare skulle “staa der og være god kunst”
    • Hoppe eller snu om – hva er modigst?
    • Stegosaurusegget
    • Oslo Treet
  • Benker
    • Liker Oslos Julekalender 2021
    • Ruth Maiers plass
    • Benken på Vettakollen
    • Nordre Skøyen hovedgård
    • Benken ved Jarfossen
    • Ekebergåsen
    • Benken på Alfaset
    • Langgaardsløkken
    • St. Hanshaugen
    • Bjørnsjøhelvete
    • Huk
    • Fredsbenken
    • Munchbenkene
    • Ola Narr
    • Halfdan Kjerulfs plass
    • Frognerparken
    • En benk på Økern
    • Dronningfossen
    • Maridalsalpene
    • Torshovdalen
    • Botanisk hage
    • Nedre Vøyen
    • Slottsparken
    • Små monumenter
    • Hjemmebenken
  • Historie
    • St. Hallvards dag
    • Oslos fremtidsbibliotek
Du er her:Hjem / Fine steder / Tukthusmuren

Tukthusmuren

19 des

Nittende desember – Liker Oslos Julekalender:

I Oslo har vi vært flinke til å destruere lagene av historie i gamle bygg som vi tror vi ikke lenger har bruk for. Men noen steder dukker det opp ruiner etter byens mange lag av historie. For en byvandrer er fragmentene av muren rundt det som en gang var Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, et spennende og fint sted å stoppe.

I dag er det kun en liten del av Tukthusmuren som er bevart. Muren kan følges gjennom Tukthuset Bar & Restaurant, på hjørnet Youngs gate og Calmeyers gate, videre som nedfelt mur i Calmeyers gate, deretter fortsetter den som ruin innebygget i Sentrum politistasjon.

Tukthusmuren i Calmeyersgate. Foto: mariannelikeroslo

Tukthuset

Opprinnelig het tukthuset, Tugt- og Manufacturhuset, senere ble det Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder. Tukthusfengselet var i funksjon i perioden 1741 til 1930-tallet og opptok kvartalet mellom Storgata og Youngstorget/Torggata, med adresse Storgaten 33. Fengselet hadde den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania. Hovedbygningen ble revet i 1938, og kun det nåværende fragmentet av fengselsmuren står igjen.

Arbeids- og forbedringsanstalten, tegnet av Gabriel Bätzman, åpnet i 1741. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et fengsel, først uoffisielt og etterhvert som det vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til Akershus festnings slaveri for menn. Det ble bygget for 150 personer, men ble snart for lite. Forholdene ble ille og fangene lå ofte to og tre i sengen. Fra 1813 fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i 1930-årene.

Tukthuset ble reist som en privat stiftelse for innsamlede midler. Formålet var å bekjempe tigging og løsgjengeri, ved å plassere arbeidsføre fattige i anstalten. Man skulle også bruke anstalten til doven og uoppdragen ungdom. På folkemunne ble stedet kalt spinnehuset eller strømpehuset, og dette avspeiler noen av aktivitetene her. Det ble opprettet garveri, veveri, ullmanufaktur, farveri og tobakkspinneri for å sysselsette de innsatte.

Innsettelse i tukthuset ble opprinnelig besluttet av fattigkommisjonen, ikke av rettsvesenet. Dette var en ordning som faktisk ble videreført helt fram til 1970, da løsgjengerloven ble opphevet og tvangsarbeidshusene ble nedlagt.

Tukthusmuren. Foto: mariannelikeroslo

Carl Johans palass?

Den kommende kong Carl Johan skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha ankom Christiania 9. november 1814. Han visste at Norges rikeste mann hadde testamentert det som skulle være byens flotteste bygning til kongebolig. I boken, Et lite stykke Oslo skriver Leif Gjerland at da Carl Johan kom ridende inn mot Christiania får han se det han tror er sitt kommende palass:

«Og voila! Der så han det rett framfor seg med høye tårn, solide murer og store kraftige bygninger, absolutt verdig en majestet av hans volum. Mon palais! utbrøt han på sitt klingende fransk og pekte begeistret på byggverket. Men en adjutant ilte til og forklarte at Å nei, Deres Majestet, det der er tukthuset her i Christiania. Deres palass ligger nede ved havnen..»

Tukthusmuren som barvegg. Foto: mariannelikeroslo

En liten flik av vår historie

De siste gjenværende sporene etter Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder er tukthusmuren etter at hele kvartalet er blitt fornyet. Det var lenge snakk om å rive muren og kulturminnevernets kamp for å bevare tukthusmuren preget lokalpressen på 1980- og 1990-tallet. Etter hvert kom det arkitekter på banen og foreslo å integrere muren i planløsningen for nybyggene som skulle oppføres. Og voila, nå har vi en liten bevart del av vår byhistorie!

Forrige post: « «Den blå stasjon» på Løren
Neste post: Mannen med nøkkelen »

Reader Interactions

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hoved sidebar

Følg meg

  • Facebook
  • Instagram

Liker Oslo ❤️

Norges hovedstad er ikke så veldig stor sett med globale øyne, litt over 700.000 mennesker bor her. Oslo er byen med den fine beliggenheten mellom marka og fjorden. Her har vi alt: Et urbant sentrum med tusenvis av tilbud, fjorden med de idylliske øyene, store vassdrag med elver og bekker som renner tvers gjennom bybebyggelsen og ut i Oslofjorden.

Oslo er også en by i endring, det dukker stadig opp nye bygg og bydeler som gjør at internasjonal presse kommer hit for å skrive om det. Condé Nast Traveller skrev begeistret i 2019:

«Norway’s capital has come out of the cold to join the ranks of cool Scandi cities creating a buzz with their exiting design, culture and food scenes»

Det eneste vi mangler i denne byen er flere entusiaster som kan fortelle om alt det fine som finnes i Oslo, derfor skal jeg skryte av byen min her!

Tigerskulpturen på Jernbanetorget

Kategori

  • Bibliotek (1)
  • Byens benker (25)
  • Byvandringer (2)
  • Festdager (1)
  • Fine steder (25)
  • Langs elvene i Oslo (10)
  • Oslomarka (5)
  • Skulptur (26)

Arkiv

  • desember 2022
  • november 2022
  • desember 2021
  • november 2021
  • mai 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • juni 2020
  • mai 2020

Stikkord

Akerselva Akershus festning Bekker Bjørvika Byens benker Deichmans bibliotek Ekebergparken Elver Eventyrskog Fine steder Fint å bade Fosser Future library Groruddalen Hallvardskatedralen Helgener Hengekøye Julekalender 2020 Julekalender 2021 Julekalender 2022 Kirker Kloster Mathall Middelalderbyen Minnepark Nordmarka Oslodjevelen Osloelver Oslomarka Oslo S Oslos høyeste topp Oslos vassdrag Parker Ruiner Rådhusklokkene Skulptur Skulpturpark Urskog Vaterland Vettakollen Vigeland Vigelandsparken Vår Frelsers gravlund Åtte elver på åtte dager Østmarka

Søk

  • Om meg
  • Personvern
  • Byvandringer i Oslo

© 2025 - www.likeroslo.no ❤️ marianne@likeroslo.no - org.nr: 925 827 738