Paleehagen

Syttende desember – Liker Oslos Julekalender

Har du noen gang lurt på hvorfor det er rester av en vakker lindeallé, mellom Oslo S og Tollboden?

Nærmere bestemt der det beryktede Plata var, det som var Oslos samlingssted for rusavhengige fram til 2011. Det offisielle navnet på plassen er riktig nok Christian Frederiks plass. Oppkalt i 1914 etter Christian Frederik som var dansk-norske kronprins frem til 1814 og dansk konge fra 1839 til 1848.

Hans navn ble knyttet til denne plassen fordi mesteparten hadde tilhørt hagen foran, Christianias mest fornemme hus, Paleet. Landets første kongebolig i nyere tid, fordi eieren hadde testamentert eiendommen til bruk som kongebolig da han døde i 1805. Og Christian Frederik var den første konge som bodde her. I dag ligger parkeringshuset «Paleet» akkurat der huset lå!

Paleehagen

I 1744 begynte justisråd Christian Ancher å bygge ut en stor enetasjes murgård, Paleet, i enkel barokk som sin privatbolig. Paleehagen ble deretter anlagt av Ancher i 1760-årene, og strakte seg fra huset hans og et stykke ut mot sjøen. Parken ble anlagt på et utfylt område mellom huset og sjøen, og var avgrenset av en mur som skulle beskytte mot sjøen. Jorden hagen ble anlagt på var ballast som Ancherfamiliens trelastskip hadde hatt med i retur fra Storbritannia. Det ble derfor spøkt med at hagen var anlagt på Engelsk jord.

Ancherfamilien valgte å åpne hagen for publikum allerede i Christian Anchers tid. Her ble det avholdt konserter og andre forlystelser for byens borgere og besøkende. Om dette gjaldt hele året, eller bare når familien var borte vet vi ikke. Christiania hadde på denne tiden ikke noe offentlig parkanlegg, så Paleehagen må kunne ansees som byens første park.

Orangeriet

Det var også et orangeri i Paleehagen, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet. Som navnet antyder ble det dyrket appelsintrær her, men også andre planter og frukttrær først og fremst fra Sør-Europa. Plantene i orangeriet var antakelig i potter, og ble flyttet ut i hagen i de varme månedene av året. I de kaldere årstidene stod de inne i orangeriet.

Lindealéen

Nøyaktig hvilke planter og blomster som kunne oppleves i Paleehagen på slutten av 1700-tallet er ukjent, men alléen med lindetrær antas at, i hvert fall noen, å stamme fra Ankerfamiliens tid. Alléen med lindetrær var parkens midtakse, der den endte i en paviljong i rokkokostil. Paviljongen hadde søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget. Trærne her i lindealéen er dermed det eneste fysiske som er igjen av Norges første offentlige park!