Fjortende desember – Liker Oslos Julekalender:
I dag er det 111 år siden Roald Amundsen sammen med Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting nådde Sydpolen som de første. De fem plantet flagget sammen, og området fikk navnet Kong Haakon VIIs Vidde. På Nasjonalbiblioteket har de brevet Roald Amundsen skrev til kong Haakon da han nådde frem til Polpunktet 14. desember 1911!
I dagboken daterte Amundsen triumfen under 15. desember, han hadde glemt å justere for at de krysset den internasjonale datolinja under seilasen med Fram. De ble på polpunktet i fire dager for å peile det så nøyaktig som mulig. Det var viktig å dokumentere dette for ettertiden.
Særlig fordi Amundsen egentlig hadde fått låne polarskipet Fram av Fritjof Nansen for å dra til Nordpolen. Ekspedisjonen skulle være en gjentakelse og videreføring av Nansens drift over Polhavet. Det var håp om at Amundsen skulle klare å drive over Nordpolen, og dermed erobre det punktet. Mot at vitenskapelige undersøkelser ble prioritert fikk han låne Fram.
«Den betragtelige sving»
Alt så bra ut, inntil både Frederick Cook og Robert Peary våren 1909 hevdet at de hadde nådd polpunktet. Uansett hvem av dem som hadde rett dalte interessen for Amundsens ekspedisjon og han begynte i stedet i hemmelighet å planlegge en ferd til Sydpolen.
Amundsen skrev senere:
«Mange vil kanske synes, at jeg løp en vel stor risiko ved saaledes at opsætte til sidste øieblik med at underrette mine kamerater om den betragtelige sving, vi skulde gjøre. Sæt at en del av dem eller kanske alle gjorde indsigelser! Det skal indrømmes, at det var en stor risiko, men der var saa mangen risiko, som maatte løpes i de dager»
Mannskapet fikk ikke vite om planene før de kom til Madeira. Her var de passe langt hjemmefra, og Amundsen kunne informere både mannskapet og verden om at nordpolekspedisjonen skal sydover!
Brevet til kongen
Da Amundsen og hans menn drar tilbake mot basen etter fire dager på polpunktet, etterlater de teltet for å markere polpunktet. I teltet legger de igjen noe utstyr de ikke trenger og et brev til kong Haakon VII og en lapp til konkurrenten Robert F. Scott, i tilfelle de ikke skulle vende tilbake selv. Brevet ble lagt i en tøymappe sydd av samme stoff som teltet.
Da Amundsen og hans menn kommer tilbake til basen Framheim, hadde de tilbakelagt omkring 3000 kilometer og vært vekk fra basen i 99 dager. Først en måned senere (18. januar 1912) ankom den konkurrerende britiske ekspedisjonen ledet av Scott til polpunktet. De fant teltet, og brevet til den norske kongen, med en lapp der Amundsen ba Scott poste brevet. Alle medlemmene av Scotts ekspedisjon omkom på tilbaketuren. Brevet ble liggende i tøymappen og ble funnet ved Scott.
På Nasjonalbiblioteket kan du se dette brevet fra Roald Amundsen til kong Haakon VII i utstillingen Opplyst!
Glimt fra en kulturhistorie.
Nasjonalbibliotekets utstilling, Opplyst er en liten gjemt perle. Her løftes 30 av norsk kulturhistories unike, spektakulære og betydningsfulle objekter opp fra Nasjonalbibliotekets magasiner. Samlingen er vår nasjonale hukommelse, og representerer øyeblikk i vår felles historie. Her fortelles det om store gjennombrudd, kreative mesterverk og avgjørende hendelser som har formet vårt ytringsrom og vår nasjon. I utstillingen kan du blant annet se Magnus Lagabøtes landslov, fra 1274, i Codex Hardenbergianus som ble skrevet på norrønt på midten av 1300-tallet, stemmesedlene JA og NEI fra folkeavstemningen om monarki i 1905, og et tv-klipp fra den offisielle åpningen av Ekkofisk-feltet 9. juni 1971, NRK Dagsrevyen.
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket på Solli Plass ble tegnet av Holger Sinding-Larsen og oppført i 1913 som det nye Universitetsbiblioteket. Da hadde Universitetsbiblioteket på Karl Johan blitt for lite. I 1998 flyttet deretter Universitetsbiblioteket til Georg Sverdrups hus på Blindern. Men, en stor del av samlingen ble igjen på Solli plass og denne danner grunnlaget for Oslosamlingen til Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbibliotekets samling rommer den norske kunnskaps- og kulturarven med både publisert og upublisert materiale, i digital og analog form, innenfor alle medietyper: bøker, foto, film, musikk, plakater, aviser, brev. I samlingen finnes store deler av det som er gitt ut for offentligheten fra 1100-tallet og frem til vår egen tid.
Legg igjen en kommentar