Syvende desember – Liker Oslos Julekalender:
Gartneriet på Bygdøy Kongsgård er blitt revitalisert og er et fint sted å besøke både sommer og vinter. Sommeren 2019, etter noen år med oppussing, åpnet Gartneriets kafé, kjøkken og butikk i det tidligere fyrhuset. Her serveres det bærekraftig og økologisk mat forankret i gårdens produkter. Om vinteren er kaféen åpen lørdag og søndag fra 11.30-16.30.
Servicebygningen inneholder blant annet slyngerom for honningproduksjon. Gartnerboligen, tegnet av arkitekt Jacob W. Nordan fra 1850, er blitt kontorer. Et nytt veksthus og et spirerom er oppført og garasjebygningen er tilrettelagt for foredling av gjødsel.
Et urbant- og bynært landbruk
Gartneriet drives som en del av gårdsbruket på Bygdø Kongsgård. Her er det bygget opp et kunnskapssenter for urbant- og bynært landbruk. Gartneriet tilbyr arrangementer som kurs, foredrag, seminarer, utstillinger og kafétilbud som skal speile produktene fra Bygdø Kongsgård.
1. januar 2004 ble bruksretten til gårdsbruket og den omliggende eiendommen overført til Norsk Folkemuseum og staten etter kongens eget ønske. Norsk Folkemuseum har i sin avtale om disposisjonsrett med Kommunal og moderniseringsdepartementet forpliktet seg til å utvikle gården slik at området tilrettelegges for publikum og benyttes til formidling av økologisk landbruk, stedets natur og kulturhistorie.
en lang tradisjon for gartnervirksomhet
Gartneriet ligger på samme område som har hatt tilsvarende virksomhet fra 1850-årene. Men, allerede på 1100-tallet startet den første gartnerivirksomheten her, da cisterciensermunkene fra Hovedøya kom til Bygdøy for å dyrke mat.
Kongsgården er den eiendommen i landet som har vært lengst i kongelig bruk. det begynte med at Kong Håkon V Magnusson kjøpte Bygdøy i gave, til sin dronning Eufemia i 1305. Men, i 1330 ga Håkons etterkommere området tilbake til klosteret på Hovedøya, som stelte det til reformasjonen i 1537. Siden har kongsgården vært knyttet til kongehuset, både til det norske, det dansk-norske, det svensk-norske og endelig det norske kongehus fra 1905.
Kongen med store planer
Da den fattige norske staten la sin del av halvøya (hele den nordre delen) for salg i 1823, kjøpte kong Carl Johan området for egne midler. Det var for å hindre utparsellering av området til private. Kongen hadde allerede kjøpt noen løkker i området i 1819. Planen var å anlegge en offentlig park. Carl Johan brakte med seg kontinentale storbyerfaringer med folkeparker til Norden. Parken skulle være for innbyggerne i Christiania slik stockholmerne hadde på Djurgården.
Kongen ønsket å gi Christianias innbyggere «en offentlig spadsergang». Ambisjonene var store, han kjøpte løkkene Lille Frogner og Lille Uranienborg, og kongsplanen var å få anlagt et parkbelte fra det nye slottet i byen og helt ut til Bygdøy, som en forlengelse av parken rundt det kongelige slott. Men, prosjektet ble for kostbart!
orangeriet ved Oscarshall
Sønnen Oscar I fortsatte arbeidet med folkeparken, og bygget på 1850-tallet lystslottet Oscarshall med et tilhørende orangeri etter europeisk mønster. Det var behov for planter både til lystslottet og til beplantning av folkeparken. Det ble bygget to drivhus og en bolig til gartneren. Parkplanen fra 1847 poengterte viktigheten av et drivhus til overvintring av planter og blomster, for å kunne vedlikeholde og forskjønne hagene. Til overvintring hadde man ”hidtil maattet benytte det smukkeste Værelse paa Hovedgaarden”. Hovedbygningen fra 1733 var ikke egnet til overvintring av blomster!
Gartneriområdet ble modernisert med nytt drivhus i 1902. Dette drivhuset var i bruk frem til det ble avløst av nye i 1947. Anlegget ble utvidet i flere omganger på 50- og 60-tallet før driften opphørte på slutten av 1990-årene. Tidlig på 2000-tallet ble alle drivhusene revet. Norsk Folkemuseum og Statsbygg har, siden 2015 bygget anlegget opp igjen og startet gartnerivirksomheten på nytt. Nå har Gartneriet blitt en grønn oase som kan besøkes, et fint sted som ikke så mange vet om!
Legg igjen en kommentar