Jeg heter Marianne og har bodd i Oslo store deler av livet mitt. Jeg er utdannet litteraturviter med tilleggsfag som kunsthistorie og romersk historie. De siste syv årene har jeg jobbet som guide og reiseleder for nordmenn på ferie i Italia. Men for meg, som for alle andre ble det full stopp i 2020. Alle turer avlyst ut året! Mine spesialkunnskaper om Roma, romerske keisere, etruskere, italiensk kunst og historie var plutselig totalt ubrukelig.
Det ble veldig god tid til å tenke i nye baner. Min hjemby Oslo ble fort en kortreist destinasjon med researchmuligheter, slik jeg har bedrevet i åresvis om romere og Roma? Jeg kunne jo finne ut mer om for eksempel slaget mot svenskene på Svenskesletta på Ekebergåsen. Akkurat som Garibaldi (han som la grunnlaget for å samle Italia til et land) og hans menn kjempet på Gianicolohøyden i Roma, kjempet dansk-norske soldater mot svenskene i 1567, under syvårskrigen på Ekeberghøyden.
Og hva med de andre høydene rundt Oslo, massevis av muligheter for utforsking! For ikke å snakke om Oslos høyeste topp – Kjerkeberget – på 631 m.o.h. var det mulig å gå dit?
Hva med Oslos begynnelse? Gamle Oslo, som ble anlagt mellom Alnaelven og Hovinbekken, en gang for ca 1000 år siden. Gamlebyen, eller hvis romerne hadde kommet hit Città Vecchia. Sett med romerske øyne burde vårt moderne Oslo, som ble flyttet fra Gamlebyen til under Akershus fått navnet: la Città Nuova, eller slik grekerne kalte sin nye by i sitt nye land for Neapolis, som etter hvert ble til Napoli!
Familiens Oslohistorie har ligget langt bak i hukommelsen et sted, nå fikk jeg tid til å oppsøke noen av stedene jeg bare vagt husket fortellinger om. Min tippoldefar på farssiden var stor innen tegl. Han leverte murstein fra sitt teglverk ved Hovinbekken på Ensjø, til mange storbygg i Oslo på slutten av 1800-tallet. Han kjøpte Ensjø teglverk med tilhørende Ensjø gård i 1855, der familien bodde frem til 1939. Teglverket lå der Ensjø t-banestasjon ligger i dag. Da tippoldefar døde i 1906, sto det i hans nekrolog i Aftenposten:
«Der er ingen her i landet som har brent så mange sten som gamle Schibbye. en stor del av Kristiania i byens raske vekst i de siste 50 år er bygget av sten fra hans teglverk».
Hovinbekken er en av Oslos mange elver, den renner fra Lillomarka til Oslofjorden, riktignok er den nedre delen fra Valle Hovin og ut i fjorden lagt i rør, men flere deler blir gjenåpnet om kort tid. Jeg måtte utforske Hovinbekken der familien hadde bodd og alle de andre vassdragene i Oslo. Tippoldefaren min på morsiden hadde også bygget seg opp via en Osloelv, Lysakerelven. Han var tilknyttet Mustad fabrikker, så nok en elv som måtte utforskes. Oslos elver har flere rørstrekninger som er planlagt gjenåpnet, man skal kunne gå elvelangs fra marka til fjorden. Et passende prosjekt for en italiaguide?
Ja, prosjekt Vår 2020 var i emning – åtte elver- på åtte dager fra Oslomarka til Oslofjorden!
Jeg har oppdaget byen min på nytt! Og jeg har startet med byvandringer – se under «Byvandringer» i menyen.
Marianne Liker Oslo ❤️